Åpen sinn, eller trangsynt?

"Du er så trangsynt! Du må lære deg å være mer åpen!" Dette er noe jeg har hørt utallige ganger fra tilhengere av forskjellige typer overtro. Enten det er religiøse tema, homeopati, healing, krystallhealing eller andre former for udokumentert svada.

Forsåvidt er det helt riktig, det er viktig å ha et åpent sinn. Hvis man ikke er åpen for nye idéer, og ikke minst ikke er åpen for å lære noe nytt eller for at man tar feil - så har man et stort problem. Dette fører nemlig til at man ikke lærer, man fortsetter å gjøre de samme feilene om igjen - noe alle må være enige om, ikke er særlig smart.

Personlig elsker jeg å lære nye ting, derfor prøver jeg hver dag å tilegne meg ny kunnskap. Så hva er det da, som får disse troende til å kalle meg trangsynt? Jeg har noen idèer, som jeg har tenkt å belyse med denne posten.

Først og fremst, så har jeg noen krav til det jeg ønsker å lære. Det er to kriterier som er meget viktige for meg, det første og viktigste er at det jeg lærer må være sant eller så nære sannheten som mulig, det andre er at det må være interessant. Hjernen min har begrenset lagringsplass, så derfor ønsker jeg altså å fylle den plassen jeg har, med interessante tema og så mye korrekt informasjon som mulig og ikke minst, begrense antallet feil.

Hvordan kommer jeg så frem til hva som er korrekt? Vel, det er mange steg jeg går gjennom, før jeg velger å anta at noe er sant. For å beskrive dette enklest mulig og ikke minst illustrere et poeng så kommer nå en sammenlikning.

For noen uker siden, ønsket jeg å kjøpe meg en ny kommode. Årsaken var enkel, jeg hadde for mye klær, sengetøy og håndduker - evnt. jeg hadde for liten plass i skuffer og skap. Dette førte selvsagt til en overfylt skittentøyskurv, siden jeg likevel ikke hadde noe sted å legge klærne - etter vask, noe som forsinket prosessen med vask. Den geniale løsningen ble derfor, en ny kommode! Nå har det seg også slik, at jeg har begrenset plass til å plassere en ny kommode. Utfordringen var derfor, hvor stor kommode jeg kunne kjøpe. Jeg ønsket selvsagt å få utnyttet arealet best mulig, og ikke minst, jeg ønsket å få opp dørene etterpå. Det var to åpenbare løsninger på denne utfordringen:


1. Bruke øyemål. Ta turen til IKEA for å kjøpe den jeg følte passet best. 
2. Ta frem et måleinstrument og måle avstanden mellom senga og veggen, samt bredden på døra. 


Jeg valgte selvsagt alternativ 2, noe de fleste ville gjort - håper jeg. Det ville vært innmari irriterende, etter å ha brukt timesvis, frem og tilbake fra IKEA, slept de tunge pakkene opp 4 etasjer, skrudd de sammen - for så å oppdage at jævelskapen ikke passa! Jeg "jobber" på samme vis, når jeg skal lære noe nytt. Det gjør jeg altså, i et forsøk på å dytte så få feilaktige konklusjoner inn i hodet mitt som jeg kan. Det hender selvsagt titt og ofte at jeg tar feil. Ofte skyldes det at jeg har misforstått noe jeg har lest eller hørt, eller rett og slett husker feil - andre ganger skyldes det at jeg har utvist for dårlig kildekritikk.

Når det gjelder det å lære om et nytt tema, så er det mange måter å gjøre dette på. Ofte finner jeg meg litteratur å lese, andre ganger finner man kanskje en dokumentar eller podcast, eller kanskje man rett og slett møter noen man har en interessant diskusjon med. Slike diskusjoner kan man gjerne ha over verdensveven, men det aller beste er selvsagt å ha en slik diskusjon ansikt til ansikt. Hvordan finner man så ut om dette nye man har lært er sant eller ikke?

Et spørsmål jeg ofte stiller meg er: "Hvordan forholder dette nye seg til den kunnskapen jeg allerede har?" Krever denne nye kunnskapen at jeg må forkaste noe av det jeg allerede "vet"? Hvis ja, vil jeg forsøke å finne flere kilder, slik at jeg kan etterprøve den nye informasjonen jeg har fått. Når jeg så har funnet flere kilder, som enten bestrider eller bekrefter det jeg var på jakt etter, så sjekker jeg hvor de har informasjonen sin fra. Er det en vitenskapelig artikkel? Er det en publisert studie? Hvordan er så denne studien utført? Var studien dobbelblindet? Hvor stort var utvalget?

I "studier" som presenteres av eksempelvis homeopater og akupunktører, så er de nevnte spørsmål besvart med et stort fett: "NEI!", "Dårlig", "NEI!" og "Jævlig lite". Leter man i skikkelig litteratur, altså f.eks hos de som ikke direkte tjener penger på promotering av slike behandlingsformer, så finner man altså ingen eller svært få studier som omtaler behandlingsformene som effektive, utover placebo.

Også har vi disse "energi"-folka. Disse som kjenner energier og hva det nå skulle være. Når slike folk er blitt testet, så har de alle som en, hevdet at noe var galt med testen, at noen i nærhetens negative energier ødela eller hva det nå skulle være. Dette var ikke tilfelle, da vår alles kjære Gro-Helen Tørum som kjente alle slags krefter og strømninger fra kornsirkelen som var laget som et reklamestunt for BBC-programmet QI. Jeg lurer på om det var Stephen Frys komiske nærvær hun kjente.Ikke minst hadde hun mange interessante spekulasjoner rundt logoen og hvilken melding denne var ment å gi oss. Selv etter at hun fikk fortalt hva dette var, så kunne hun fortsatt ikke innrømmet at hun hadde dumma seg ut.

Nå har denne posten sklidd ut merker jeg, og det er kanskje best å bare runde av, men til slutt vil jeg sitére en mann ved navn Richard Feynman.

"Keep an open mind - but not so open that your brain falls out."

---
Even Juberg