La oss gjøre en ting klart først, homeopatisk medisin er vann, det er sterilt vann, og har absolutt ingen positive virkninger mot sykdom, eller mulige uklarheter ang dets virkemåte. Det er ingen effekt ifra homeopatisk medisin, det er ingen uavklarte temaer, behandingsmetoden fungerer ikke, og det vil kreve en fullstendig omskrivning av det vi vet om fysikk og kjemi, samt berøre enkelte naturlover for at den skulle kunne ha en effekt.
Nå kan vi starte, med begynnelsen.
Samuel Hahnemann, 1755-1843, er den mannen vi kan tilegne "æren" for å ha skapt den alternative behandlingsformen vi kaller Homeopati.
Det å bli syk på den tiden Hahnemann levde kunne være direkte livsfarlig, ikke nødvendigvis pga det som feilte deg, men måten datidens leger prøvde å kurere folk. Årelating var normalt, og det samme var bruk av Belladonnaurt og grunnstoffet Antimon, to ikke helt giftfrie metoder.
Samuel Hahnemann hadde sett seg lei på dette, han ville ikke være delaktig i den mislykkede medisinske praksisen på den tiden og ga opp sin medisinske karriere kun 1 år etter at han var ferdig utdannet. Han beskrev datidens legepraksis som mord, noe som egentlig ikke var så veldig langt ifra sannheten.
Hahnemann snakket 10 språk flytende og fikk seg jobb som oversetter av medisinske avhandlinger. En av oppdragene dreide seg om en oversettelse ang behanding av malaria ved bruk av Kinin, framstilt av kinabark (Cinchonae cortex). Hahnemann eksperimenterte med dette på seg selv og opplevde symptomer lignende de man får av malaria. Dette ble et vendepunkt i livet hans, og på grunnlag av dette ene personlinge anekdotiske beviset kom han opp med sin Lov om Likhet, Law of Similars, "like cures like", eller "similia, similabus, curantor".
Kort sagt: ett stoff som forårsaket visse symptomer hos en person kan brukes til å helbrede sykdom som har de samme symptomene.
Dette er ikke et nytt påfunn, de gamle Grekerne hadde lignende ideer, men jeg skal ikke gå inn på det.
Hahnemann tok etter dette opp igjen sin medisinske karriere og begynnte med forskjellige eksperimenter for å finne fram til stoffer som gav de samme (eller lignende) symptomer som gitte lidelser.
Desverre hadde enkelte av stoffene alvorlige symptomer som brakte Hahnemann alt for nært grunnen til det han opprinnelig hadde sluttet med medisin av. Pga dette tok han det åpenbare steget til å fortynne stoffene og, som man såklart kan forvente, symptomene ble svakere. Men til Hahnemanns forbauselse observerte han også at pasientene ble raskere friske når de ble gitt det fortynnede stoffet.
Nå kan jeg, og sikkert du også, konkludere med at grunnen til at pasientene ble bedre hurtigere var fordi de ikke fikk så mye gift servert, den ble fortynnet, ergo så ble de raskere bedre, siden kroppen nå slapp å kjempe mot både sykdom og de ekstra ligende symptomene framkalt av et gitt stoff.
Hahnemann kom ikke til den konklusjonen, han kom faktisk fram til det motsatte...
Desto mer medisinen er fortynnet, desto mer effektiv blir den. Dette la grunnlaget for hans andre lov, Law of Infinitesimals. Som sier at desto mer et stoff blir fortynnet, desto sterkere, eller mer effektivt, virker den.
Så, spørsmålet blir da: hvor stopper man?
Hahnemann stoppet ikke, han fortsatte å fortynne, og fortynne, og fortynne......
Han var ute etter å eliminere alle spor etter det orginale stoffet, siden han mente at "medisinsk energi" er kraftigst når "ingen fysisk materiale blir overført". Han sa at meslinger kan overføres mellom mennesker uten at noe fysisk materie ble flyttet over, og at behanding fungerte best på samme måte.
Hahnemann hadde akseptert, som de aller fleste på den tiden, vitalism, som den gjeldene normen når det var snakk om menneskekroppen. At kroppen ikke kun kan forklares, eller beskrives, fysisk, kjemisk eller biologisk, men at det også finnes en grunnleggende "energi" i mennesket, eller en sjel som ikke kan måles, men som er der, og må vektlegges når man f.eks. skal prøve å kurere eller beskrive en lidelse.
Hahnemann fortsatte altså å eliminere stoffet som skapte disse "helbredende symptomene"...
I et stoff er det en viss mengde molekyler, og fortynning ut over der det statistisk sett er ett molekyl igjen er meningsløs, og homeopatien er mestre i meningsløshet. Mange homeopatiske medisiner opererer med 30-40C, men den kan gå så lavt som til 200C (f.eks. Oscillococcinum).
Hva betyr disse tallene i praksis?
"C" betyr at fortynningen er 1/100, 200 betyr at preparatet er fortynnet til 1/100 200 ganger.
Når man fortynner 1/100 så tar man f.eks. en dråpe ifra et gitt stoff og blander det sammens med 99 dråper vann, blander dette sammens og tar ut en dråpe, for å starter forfra igjen, og fortynne det til 1/1000.
Så litt nummerknekking:
Man starter med orginalstoffet, fortynner det en gang og har da 1 del av 100 igjen.
Enda en gang og man ender på 1 del av 10.000.
Nummer tre, 1/1.000.000
Nummer fire, 1/100.000.000
Ser du tegninga? etter kun fire fortynninger, 4C, er forholdet 1 av 100 millioner.
5C, og vi har 1 del av 10 milliarder.
Som jeg nevnte så er det et gitt antall molekyler i alle stoffer og til slutt vil man treffe denne grensen, der det statisktisk sett kun er igjen ett molekyl i en løsning. Fortynning ut over dette er meningsløst. Man vil ende opp med en 1/100 sjanse for at det finnes et molekyl av det orginale stoffet i løsningen du sitter igjen med. Enda engang, 1/10.000 sjanse, 1/1.000.000 sjanse for at det molekylet som var der for 3 fortynninger siden, fortsatt ikke er tømt ut i vasken.
Denne grensen der det omtrent er 1 molekyl igjen vil bli nådd på rundt 12 fortynninger, eller 12C.
Etter dette er det ingenting igjen å fortynne.
30C? - En pasient må spise piller tilsvarende 1 milliard ganner jordens mass for å ha en statistisk sjanse til å få i seg 1 molekyl av det orginale stoffet.
40C? - Nå må vi ta i bruk hele det synlige universet når det gjelder masse for å finne igjen 1 opprinnelig molekyl.
200C? - Denne graden av fortynning er så hinsides all mening, og man må ta i bruk flere milliarder av universer for å oppnå den massen som behøves for å ha ett molekyl igjen. Det aktive preparatet er i dette universet allerede borte for over 160 fortynninger siden.
Hvorfor all denne fortynningen? Fordi homeopati baserer seg på at vannmolekylet har en "hukommelse" og "husker" stoffene det har vært i kontakt med. Dette gir absolutt ingen mening, det er aldri blitt påvist at molekyler og atomer fungerer på en slik måte, og det går rett imot vitenskapens forståelse av hvordan verden er oppbygd.
Homeopati har aldri, noensinne, klart seg igjennom en godt oppsatt test (dobbelblinded og der man eliminerer placeboeffekten, cherrypicking, etc etc).
Det var vann for 200 år siden, og det er fortsatt akkurat det, vann.
Ta deg et glass ifra springen isteden, det er billigere og gjør akkurat samme nytten. Så kan du heller bruke pengene du sparte på ekte medisiner, og en tur til legen.
-Kristian Sagflaat Saasen-
lørdag 10. september 2011
fredag 2. september 2011
Skeptisisme, indoktrinering og hjernevask ...
www.ordbok.no
Hjernevask:
vask (etter eng. brain washing) metode til å bryte ned et menneskes psykiske motstandskraft og gjøre det mottakelig for ideer og meninger det før var motstander av el. fremmed for, hjernevasking krigsfanger og politiske fanger utsettes ofte for h- / intens påvirkning i denne saken drev opposisjonspressen den rene h-
Indoktrinere:
(fra eng., av *in- (1) og *doktrine) påvirke systematisk og ensidig vi vil ikke ha en skole som i-r barna
Min påstand er at dette er teknikker religiøse benytter seg av i stor grad, og helt bevisst - nettopp fordi at barn ikke er i stand til å vurdere påstandene. Religiøse miljøer begynner gjerne å lære barna å frykte Gud, lenge før de er i stand til å verken forstå eller ta stilling til slike spørsmål. I Bibelen står det jo: "La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det." (Luk. 18.15-17), noe som klart burde vise at selv den påståtte Jesus, var fullstendig klar over at det var lettere å lure barn til å tro på våset - enn voksne, tenkende mennesker. Barn har en naturlig trang til å stole på sine foreldre og ikke minst eldre individer. Årsaken til dette er ganske enkel, nemlig at disse sitter med erfaring som er nødvendig for overlevelse. De fleste foreldre lærer barna sine å se seg for, når de skal gå over veien. De som ikke evner å høre på sine foreldre, eller ikke blir lært denne enkle overlevelsesteknikken, løper en mye større risiko for å bli påkjørt av en bil og således omkomme. For noen tusen år siden, så var det andre farer man skulle passe seg for. Med dette friskt i minnet, så skjønner man at vi er etterkommere av en lang rekke med individer som i stor grad IKKE stiller spørsmål ved det man blir fortalt av foreldre og andre med mer erfaring. Ganske enkelt fordi de som ikke stilte spørsmål, og hørte etter disse rådene faktisk i større grad overlevde. Man er altså genetisk disponert for å være "godtroende".
Dette vet altså religiøse å benytte seg av. De går til "angrep" på barna, før de evner å stille spørsmål eller forstå hva de blir opplært til å tro. Gud forby at de klarte å bygge opp et forsvar av kunnskap om den verden de er født inn i, før man starter hjernevaskingen. Jeg kjenner så alt for godt til, hvordan dette foregår - også her i trygge Norge. Du må ikke tro at det er bare på skumle koranskoler i Midt-Østen slike ting foregår. Jeg ble i min tid sendt på søndagsskole, hvor vi fikk slike søte foldere - hvor vi fikk stjerner, hjerter og fisker i gull og sølv klistret inn. Dette var selvsagt premiering, når vi "oppførte" oss, og hadde klart å pugge ett eller annet fra Bibelen. Det ble ikke så mange klistremerker på meg i begynnelsen. Hvorfor? Vel, jeg var en nysgjerrig liten unge. Jeg stilte spørsmål, som jeg ikke fikk svar på. Jeg ble knekt da jeg ble presentert for, det jeg i dag kjenner som, Pascals Wager(PW). Den gangen var jeg selvsagt ikke erfaren nok, eller skarp nok til å skjønne feilene med, PW - og ble selvsagt livredd. Hvilken 4-5-åring ville ikke blitt det? Bare tanken på å for alltid(!), et begrep som ikke gir mening enten man er barn eller voksen, brenne i Helvete - ville skremme vannet av de fleste. Nå vet jeg selvsagt at PW ikke gir noen mening, men jeg tar meg fortsatt i å tenke - hva om det faktisk er sant, selv om det stadig går lengre og lengre mellom hver gang - og det tar meg kortere og kortere tid å slippe disse tankene.
For meg er dette en form for mishandling. Å utnytte barns godtroenhet til å indoktrinere dem i religiøs overtro, finner jeg ganske avskyelig. Hvorfor har religiøse denne trangen til å skyndte seg med å hjernevaske barna sine? Stoler de ikke nok på guden sin, til at barna velger å tro på ham, når de blir eldre? Er ikke guds kraft sterk nok til å nå inn til i hjertet til menneskene når de er blitt eldre? Er virkelig den allmektige Gud, så hjelpeløs at han må ty til slike skitne triks for å øke tilhengerskaren sin? Det er i så fall ganske overraskende. Det er også ganske overraskende at dette skulle være nødvendig, Gud har jo skapt barnet på nøyaktig den måten han ønsket, og vet jo på forhånd om dette barnet kommer til å være med, eller mot ham. Guds vilje kan man vel ikke rokke ved? Er det ikke da bedre å la barnet vokse opp og selv velge å bli venn med Gud og Jesus, av egen fri vilje? Guds straffer er ikke til å spøke med, og å benytte dette til å skremme barn til å tilbe denne skapningen må sees på som ganske sadistisk.
De av oss som har sett dokumentaren "Jesus Camp", skjønner hva slike ting kan føre til. Enkelte av barna er jo rett og slett traumatiserte og burde hatt hjelp av psykolog, fremfor "religiøs veiledning". Det som er mest skremmende med den dokumentaren er at den religiøse grupperingen ikke er av de mest skremmende sektene man kan tenke seg. De er relativt mainstream. Dog er de ille nok til at de hjernevasker ungene til å tro på "ung jord skapelse/young earth creationism". Å så til de grader ødelegge barnesinn burde rett og slett være straffbart, slik annen fysisk og psykisk mishandling er.
I ytterste konsekvens, så har man religiøse sekter som nekter barna sine adekvat behandling på sykehus. Blodoverføring, organtransplantasjon og andre behandlingsformer er fy-fy, må vite. Det er bedre at barnet dør, må vite. Jeg blir rett og slett kvalm, når jeg tenker på alle de negative konsekvensene religion får for barn. En ting er at de vokser opp, uvitende om den verden de lever i, det kan de tross alt bli friske av - slik jeg ble. Når det går så langt at barna dør, for at foreldrene ikke bringer de til sykehus eller nekter de den behandling de trenger, på grunn av sin religiøse overbevisning, da blir jeg rett og slett kvalm.
Kvalm blir jeg også av den lemlestingen som begås mot små gutte- og jentebarn. Ja, jeg tenker selvsagt på kjønnslemlesting, eller omskjæring som det så pent kalles. Barnas kjønnsorganer, skjæres i og ødelegges. Dette med bakgrunn i at den allmektige guden, foreldrene deres tilber - ikke har klart å lage kjønnsorganene deres slik han hadde tenkt? Fy faen, sier jeg bare! Greit nok, hvis voksne folk, velger å la en eller annen kutte seg opp, men la nå de stakkars barna være i fred!
Jeg er glad jeg har kommet meg ut av religionens klamme klør. Jeg er glad at jeg klarte å beholde stemmen inni meg, som stadig stilte spørsmål. Hvor denne stemmen kom fra er ikke godt å vite, kanskje jeg egentlig er etterkommer av en av de som hadde større sjanse for å bli spist, men som på et eller annet mirakuløst vis har overlevd i generasjoner ... Om det nå skulle vise seg, at Gud eksisterer. Så håper jeg han tar ansvar for at han har skapt meg som ateist og gir meg et frikort, siden jeg tross alt - oppfører meg ganske realt uten å være redd for hans vrede. Jeg behøver nemlig ikke frykten for Helvete for å behandle mine medmennesker bra. Jeg behøver ikke å skremmes til å ikke drepe, ikke voldta eller stjele. Ikke lyver jeg hele tiden heller, selv om jeg drar en hvit løgn av og til. Hvis den allmektige Gud, ikke klarer å ta ansvar for sine handlinger - i dette tilfellet å ha skapt meg til å bli ateist, hvordan kan han så straffe meg ... Jeg er jo bare et usselt menneske. Hvordan kan han holde meg ansvarlig, for måten han har skapt meg på?
La meg avslutte denne posten med et sitat: "God made me an atheist, who are you to question his wisdom?"
- Even Juberg -
Hjernevask:
vask (etter eng. brain washing) metode til å bryte ned et menneskes psykiske motstandskraft og gjøre det mottakelig for ideer og meninger det før var motstander av el. fremmed for, hjernevasking krigsfanger og politiske fanger utsettes ofte for h- / intens påvirkning i denne saken drev opposisjonspressen den rene h-
Indoktrinere:
(fra eng., av *in- (1) og *doktrine) påvirke systematisk og ensidig vi vil ikke ha en skole som i-r barna
Min påstand er at dette er teknikker religiøse benytter seg av i stor grad, og helt bevisst - nettopp fordi at barn ikke er i stand til å vurdere påstandene. Religiøse miljøer begynner gjerne å lære barna å frykte Gud, lenge før de er i stand til å verken forstå eller ta stilling til slike spørsmål. I Bibelen står det jo: "La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det." (Luk. 18.15-17), noe som klart burde vise at selv den påståtte Jesus, var fullstendig klar over at det var lettere å lure barn til å tro på våset - enn voksne, tenkende mennesker. Barn har en naturlig trang til å stole på sine foreldre og ikke minst eldre individer. Årsaken til dette er ganske enkel, nemlig at disse sitter med erfaring som er nødvendig for overlevelse. De fleste foreldre lærer barna sine å se seg for, når de skal gå over veien. De som ikke evner å høre på sine foreldre, eller ikke blir lært denne enkle overlevelsesteknikken, løper en mye større risiko for å bli påkjørt av en bil og således omkomme. For noen tusen år siden, så var det andre farer man skulle passe seg for. Med dette friskt i minnet, så skjønner man at vi er etterkommere av en lang rekke med individer som i stor grad IKKE stiller spørsmål ved det man blir fortalt av foreldre og andre med mer erfaring. Ganske enkelt fordi de som ikke stilte spørsmål, og hørte etter disse rådene faktisk i større grad overlevde. Man er altså genetisk disponert for å være "godtroende".
Dette vet altså religiøse å benytte seg av. De går til "angrep" på barna, før de evner å stille spørsmål eller forstå hva de blir opplært til å tro. Gud forby at de klarte å bygge opp et forsvar av kunnskap om den verden de er født inn i, før man starter hjernevaskingen. Jeg kjenner så alt for godt til, hvordan dette foregår - også her i trygge Norge. Du må ikke tro at det er bare på skumle koranskoler i Midt-Østen slike ting foregår. Jeg ble i min tid sendt på søndagsskole, hvor vi fikk slike søte foldere - hvor vi fikk stjerner, hjerter og fisker i gull og sølv klistret inn. Dette var selvsagt premiering, når vi "oppførte" oss, og hadde klart å pugge ett eller annet fra Bibelen. Det ble ikke så mange klistremerker på meg i begynnelsen. Hvorfor? Vel, jeg var en nysgjerrig liten unge. Jeg stilte spørsmål, som jeg ikke fikk svar på. Jeg ble knekt da jeg ble presentert for, det jeg i dag kjenner som, Pascals Wager(PW). Den gangen var jeg selvsagt ikke erfaren nok, eller skarp nok til å skjønne feilene med, PW - og ble selvsagt livredd. Hvilken 4-5-åring ville ikke blitt det? Bare tanken på å for alltid(!), et begrep som ikke gir mening enten man er barn eller voksen, brenne i Helvete - ville skremme vannet av de fleste. Nå vet jeg selvsagt at PW ikke gir noen mening, men jeg tar meg fortsatt i å tenke - hva om det faktisk er sant, selv om det stadig går lengre og lengre mellom hver gang - og det tar meg kortere og kortere tid å slippe disse tankene.
For meg er dette en form for mishandling. Å utnytte barns godtroenhet til å indoktrinere dem i religiøs overtro, finner jeg ganske avskyelig. Hvorfor har religiøse denne trangen til å skyndte seg med å hjernevaske barna sine? Stoler de ikke nok på guden sin, til at barna velger å tro på ham, når de blir eldre? Er ikke guds kraft sterk nok til å nå inn til i hjertet til menneskene når de er blitt eldre? Er virkelig den allmektige Gud, så hjelpeløs at han må ty til slike skitne triks for å øke tilhengerskaren sin? Det er i så fall ganske overraskende. Det er også ganske overraskende at dette skulle være nødvendig, Gud har jo skapt barnet på nøyaktig den måten han ønsket, og vet jo på forhånd om dette barnet kommer til å være med, eller mot ham. Guds vilje kan man vel ikke rokke ved? Er det ikke da bedre å la barnet vokse opp og selv velge å bli venn med Gud og Jesus, av egen fri vilje? Guds straffer er ikke til å spøke med, og å benytte dette til å skremme barn til å tilbe denne skapningen må sees på som ganske sadistisk.
De av oss som har sett dokumentaren "Jesus Camp", skjønner hva slike ting kan føre til. Enkelte av barna er jo rett og slett traumatiserte og burde hatt hjelp av psykolog, fremfor "religiøs veiledning". Det som er mest skremmende med den dokumentaren er at den religiøse grupperingen ikke er av de mest skremmende sektene man kan tenke seg. De er relativt mainstream. Dog er de ille nok til at de hjernevasker ungene til å tro på "ung jord skapelse/young earth creationism". Å så til de grader ødelegge barnesinn burde rett og slett være straffbart, slik annen fysisk og psykisk mishandling er.
I ytterste konsekvens, så har man religiøse sekter som nekter barna sine adekvat behandling på sykehus. Blodoverføring, organtransplantasjon og andre behandlingsformer er fy-fy, må vite. Det er bedre at barnet dør, må vite. Jeg blir rett og slett kvalm, når jeg tenker på alle de negative konsekvensene religion får for barn. En ting er at de vokser opp, uvitende om den verden de lever i, det kan de tross alt bli friske av - slik jeg ble. Når det går så langt at barna dør, for at foreldrene ikke bringer de til sykehus eller nekter de den behandling de trenger, på grunn av sin religiøse overbevisning, da blir jeg rett og slett kvalm.
Kvalm blir jeg også av den lemlestingen som begås mot små gutte- og jentebarn. Ja, jeg tenker selvsagt på kjønnslemlesting, eller omskjæring som det så pent kalles. Barnas kjønnsorganer, skjæres i og ødelegges. Dette med bakgrunn i at den allmektige guden, foreldrene deres tilber - ikke har klart å lage kjønnsorganene deres slik han hadde tenkt? Fy faen, sier jeg bare! Greit nok, hvis voksne folk, velger å la en eller annen kutte seg opp, men la nå de stakkars barna være i fred!
Jeg er glad jeg har kommet meg ut av religionens klamme klør. Jeg er glad at jeg klarte å beholde stemmen inni meg, som stadig stilte spørsmål. Hvor denne stemmen kom fra er ikke godt å vite, kanskje jeg egentlig er etterkommer av en av de som hadde større sjanse for å bli spist, men som på et eller annet mirakuløst vis har overlevd i generasjoner ... Om det nå skulle vise seg, at Gud eksisterer. Så håper jeg han tar ansvar for at han har skapt meg som ateist og gir meg et frikort, siden jeg tross alt - oppfører meg ganske realt uten å være redd for hans vrede. Jeg behøver nemlig ikke frykten for Helvete for å behandle mine medmennesker bra. Jeg behøver ikke å skremmes til å ikke drepe, ikke voldta eller stjele. Ikke lyver jeg hele tiden heller, selv om jeg drar en hvit løgn av og til. Hvis den allmektige Gud, ikke klarer å ta ansvar for sine handlinger - i dette tilfellet å ha skapt meg til å bli ateist, hvordan kan han så straffe meg ... Jeg er jo bare et usselt menneske. Hvordan kan han holde meg ansvarlig, for måten han har skapt meg på?
La meg avslutte denne posten med et sitat: "God made me an atheist, who are you to question his wisdom?"
- Even Juberg -
Abonner på:
Innlegg (Atom)